Universitetet – i nasjonens eller vitenskapens tjeneste?

Det kongelige Frederiks Universitet har utgitt to jubileumsmedaljer. Medaljen til 50-årsjubileet i 1861 plasserte universitetet i nasjonens tjeneste. Ved 100-årsjubileet i 1911 var det vitenskapen universitetet skulle tjene.

Av Kjetil Kvist

Universitetet i Christiania ble opprettet i 1811, etter mange års politisk press. De danske kongene var skeptiske til å anlegge et universitet i Norge. Det var København som var hovedstad i kongeriket Danmark-Norge, og kravet om et norsk universitet ble sett på med mistenksomhet. Men kong Frederik VI innså behovet og han ga det også stor økonomisk støtte. Derfor bar universitetet i mange år hans navn: Det Kongelige Frederiks Universitet, eller Universitas Regia Fredericiania på latin.

50-årsmedaljen tegnet av Johan Sebastian Welhaven

Jubileet i 1861 ble feiret i stor stil og det ble også preget en flott medalje. Medaljen ble tegnet av Johan Sebastian Welhaven. Dikteren underviste ved universitetet. Han satt også mange år i Det Academiske Collegium, det øverste styret ved institusjonen. Jubileumsmedaljen er helt unik i norsk medaljehistorie og forsiden på medaljen må tolkes i sammenheng med institusjonen som utga den.

"EX HAUSTO OLYMPICO VALENTIOR"

Welhaven valgte gresk mytologi som utgangspunkt for motivet. Det er den greske ynglingen Ganymede som sitter med en skål og gir en løve drikke. ”EX HAUSTU OLYMPICO VALENTIOR” står det rundt kanten, det er latin og betyr at det gjør deg sterk å drikke fra Olympens kilde. Ganymede var de greske gudenes munnskjenk på fjellet Olympen. Han hadde som oppgave å samle inn morgendugg som han så serverte guden Zeus. Det var forresten Zeus som hadde røvet ham til Olympen og denne tjenesten, og i gresk billedkunst blir Ganymede oftest avbildet sammen med en ørn – som er en av skikkelsene guden Zeus viser seg i.

Jubileumsmedaljen viser en løve istedenfor en ørn, løven er et symbol på Norge. Den subtile symbolikken på medaljen spiller derfor på forholdet mellom guddom og tjener, eller mellom nasjonen Norge og landets universitet. Morgenduggen Ganymede serverte gudene har blitt erstattet med kunnskapen universitetet gir nasjonen gjennom at ungdommen blir utdannet der. Det gjør nasjonen sterk å få ungdommen utdannet ved universitetet.

Medaljen til universitetets 50 års-jubileum i 1861. Foto: Lill-Ann Chepstow-Lusty, Kulturhistorisk museum

Tysk gravør

Som så mange andre av Universitetets medaljer ble også denne gravert og preget ved Berliner Medaillen-Münze. Friederich Wilhelm Kullrich (1821 – 1887) har gravert flere norske medaljer. Han hadde fått sin utdannelse i Berlin og hadde tidlig praksis i London hos en av tidens fremste medaljegravører.

Medaljen ble preget i gull i ett eksemplar, dette ble gitt til Kongen. Det ble også preget 51 eksemplarer i sølv og 500 i bronse. Dessuten ble det preget 100 eksemplarer i en legering man kalte nygull – en legering av kobber og sink som var populær på denne tiden. Sølv, bronse og nygullmedaljene ble delt ut til professorer og embetsmenn og andre som hadde gjort seg fortjent til en oppmerksomhet. Alle utgavene var 41 mm i diameter.

1911 – Universitetet i vitenskapens tjeneste

Universitetet feiret sitt 100-årsjubileum 2. september 1911. Dette var også en stor begivenhet og ble behørig feiret med gjester fra inn- og utland. Denne gangen ble det også bestilt en medalje, større enn den forrige jubileumsmedaljen. Minerva, kunnskapens gudinne, er framstilt på forsiden. På baksiden brenner det fra en tripod, et gammelt gresk offerkar. Ellers er det latinske innskrifter som forteller om Universitetets jubileum. Symbolikken i 1911 var langt enklere enn i 1861.

Medaljen til universitetets 100 års-jubileum i 1911. Foto: Kjetil Kvist

Konkurranse blant norske kunstnere

Universitetet hadde utlyst en konkurranse blant norske kunstnere for å få inn gode medaljeforslag. Det ble ikke en veldig omfattende konkurranse siden bare tre forslag kom inn til bedømming. Domenico Juell Erdmann hadde levert inn et utkast og etter litt bearbeidelse ble dette forslaget kjøpt av Universitetet. Den praktiske utførelsen av medaljen ble overlatt til myntgravør Ivar Throndsen (1853 – 1932) og den ble preget på Den Kongelige Mynt på Kongsberg. Medaljen ble i første omgang preget i 20 eksemplarer i sølv og 500 eksemplarer i bronse. Medaljen er betydelig større enn utgaven fra 1861 med sine 78 mm i diameter.

Av Kjetil Kvist
Publisert 25. okt. 2012 18:55 - Sist endret 3. jan. 2013 11:20