Hvordan tedde 1800-tallets professorer seg, sånn sett utenfra? Jeg tenker ikke bare på hva de gjorde, i og utenfor universitetet, men hvordan de var. Og var de egentlig syke, hele gjengen?
1811-1870
Professorene fra universitetets oppstart i 1813 til rundt 1880 kan karakteriseres som beregnelige samfunnsbærere. De var samfunnsbærere fordi de fant det rimelig og naturlig å lede den unge nasjonen i den famlende frihetsfasen - politisk, praktisk og i opplysning.
I 1817 ble den første doktorgraden avlagt ved Universitetet i Oslo. Begivenheten ble feiret som en nasjonal begivenhet. I dag er årlig rundt 2700 kandidater i gang med organiserte doktorgradsstudier ved UiO. I tillegg kreerer universitetet æresdoktorer. Egne seremonier markerer at kandidatene avlegger eller mottar sine doktorgrader.
Den Skjelderupske medaille ble innstiftet av professor Michael Skjelderup selv i anledning hans 80-års fødselsdag. Sammen med Schiøtz’ gullmedalje for hygienisk forskning utgjør den et unikt par blant Universitetets prismedaljer.
I 1828 - 1830 foretok Christopher Hansteen (1784-1873) en vitenskapelig reise langt øst i Sibir for å finne en magnetisk pol. Brevene fra Sibirreisen gir et unikt innblikk i Russlands kultur og historie.
Universitetet har stått bak en rekke medaljeutgivelser. Flere professorer har fått sitt portrett preget i edelt metall og UiOs egne jubileer er blitt feiret med egne medaljer. Det har også blitt utgitt medaljer for å minnes viktige nasjonale jubileer.
Universitetets naturhistoriske samlinger vokste fram i løpet av 1800-tallet. Etter en omflakkende tilværelse endte de på Tøyen.
På 1860-tallet sørger to kvinner for store reformer i Norge: Gno blir lege, og obduserer lik på kveldstid mens ektemannen vugger barna. Pallas blir skrankeadvokat og tar alle med storm. Og det stopper ikke der…
I mer enn hundre år har de kulturhistoriske universitetssamlingene vært utstilt i Historisk Museum i Frederiks gate. Samlingenes historie går imidlertid lenger tilbake.
Fra den ble delt ut første gang i 1851 var kronprinsens gullmedalje universitetets mest prestisjefylte prismedalje. Denne medaljen ble delt ut til nasjonens mest håpefulle menn.
”Der var Stas og Heilagdom i Throndheim den Dagen” skrev dikteren Aasmund O. Vinje i Færdaminni fra 1861. Han hadde vært i tilskuer til kong Carl XVs og dronning Louses kroning i Trondheim 5. august 1860. Både da og ved Oscar IIs kroning fikk universitetet preget en minnesmedalje.
Professor Christopher Hansteen er et sentralt navn i vår vitenskapshistorie. Men få vet at han fikk innført et spesielt norsk mål- og vektsystem like etter løsrivelsen fra Danmark i 1814.
Det kongelige Frederiks Universitet har utgitt to jubileumsmedaljer. Medaljen til 50-årsjubileet i 1861 plasserte universitetet i nasjonens tjeneste. Ved 100-årsjubileet i 1911 var det vitenskapen universitetet skulle tjene.
Ibsen hadde Strindberg stirrende i nakken når han satt i sitt arbeidsværelse – jeg har Henrik Wergeland. Monumentet over norsk studentliv på 1800-tallet har nå kommet til Forum for universitetshistorie etter å ha vært på avveie siden 1970-tallet.
Universitetet lot i 1856 prege en minnemedalje for å markere professor Christopher Hansteens 50-årige embetsjubileum. Med dette ønsket Universitetet også å hedre seg selv.