Epoker

Da lesesalen i 4. etasje i Farmasibygget skulle pusses opp sommeren 2016, kom noen flotte veggmalerier til syne. Nede i det ene hjørnet er en slitt signatur der det er mulig å se navnet Øydvin og årstallet 1941.

Det Norske Studentersamfund har hatt stor plass i norsk offentlighet. Her ser vi hvordan hendelser og debatter kommenteres i vittighetsbladenes karikaturtegninger.

Dagens barnehagedebatt er fjernt fra situasjonen på 1970-tallet. På Blindern bygget foreldrene barnehage på dugnad, og ungene startet 3 måneder gamle.

Det norske kongeriket feiret sitt 1000-årsjubileum i 1872. I den anledning fikk Det kongelige Frederiks Universitet laget en egen medalje med innskriften ”TEMPORI SUPERSTES”.

I 1937 gikk en norsk tverrfaglig ekspedisjon i land på Tristan da Cunha, verdens mest isolerte bebodde øy. Dette var den første grundige vitenskapelige undersøkelsen av øygruppa. Flere fagfelt var representert; geologi, zoologi, botanikk, odontologi, medisin og sosiologi.

Før kvinner for alvor inntok universitetet var lærde damer et populært tema i norske vittighetsblader.

Del 2: Forsøk på 16- og 1700-tallet for å få et norsk universitet hadde ikke ført frem. Nordmennene, derimot, ga ikke opp.

Universitetet i Oslo ble grunnlagt i 1811. Kampen for et eget norsk universitet startet 150 år tidligere. Men universitetenes historie går tilbake til middelalderen.

Vårt bilde av 1700-talls-universitetet er preget av Holbergs komedie ”Erasmus Montanus”. Det man bedrev ved Universitetet var latterlig – og latterligheten var inkarnert i disputasene: Nille er en sten!

I 1910 ble dagens medlemsgruppe i organisasjonen PARAT stiftet under navnet Universitetsbetjentenes forening. Den eldste fagforeningen ved UiO står fremdeles overfor viktige utfordringer.

Anders Jahre var mest kjent for skipsfart og hvalfangst, men donerte også store beløp til vitenskapens fremme.

I 1962 ble det slått opp et A4-ark på universitetets oppslagstavle. Tilbudet om prevensjonsveiledning engasjerte landets aviser, truet med å sprenge Studentsamskipnaden og endte opp i Stortinget - etter en avstikker til Cuba.

Da Minervas Kvartalsskrift ble lansert høsten 1957, var det en gruppe konservative studenter ved Universitetet i Oslo som sto bak.

I etterkrigens Oslo, på østkanten. Skitne murgårder, gammel trehusbebyggelse med gårdsplasser og utedoer. Det var ikke plass til mange hager, men min hage lå akkurat der, som nærmeste nabo til gråbeingårder og løkke med tyskerbrakker.

Universitetet har vært i norske lommebøker siden 1948. Har du kjent gleden over en Nansen i blått?

Argumentene mot Kvalitetsreformen har endret seg lite fra dem som motiverte studentopprøret på slutten av 1960-tallet, men de som gjør opprør, er blitt førti år eldre.

”Det regner, himmelen er tung og grå, har sovet dårlig i natt.” Slik starter dagboken. Kraftverksbestyrer Sevrin Skjelten reiste fra Sunnmøre 26. september 1937 med ryggsekk, gevær og koffert. Han var hyret inn som altmuligmann på universitetets tverrfaglige ekspedisjon til Tristan da Cunha.

Professor Carl Schiøtz foreslo selv å opprette en pris for hygienisk forskning. Medaljen ble opprettet i 1935 under navnet ”Universitetets gullmedalje for hygienisk forskning”.

Mens de kompromissuvillige søkte konfrontasjon med den tyske okkupasjonsmakten, forsøkte begge siders pragmatikere å føre videre driften av universitetet. De lyktes i tre år. Historiker Jorunn Sem Fure har skrevet bok om UiO og krigen.

Den sjeldneste av alle prismedaljene fra Universitetet er ”Universitetets gullmedalje for norsk historisk forskning”. Den ble kun utdelt én gang. Motivet på medaljen er en freske av Edvard Munch.

De naturhistoriske museene på Tøyen ble den største ekspansjonen universitetet hadde hatt siden sentrumsanlegget stod ferdig på 1850-tallet. Men planene var langt mer ambisiøse!

Et klassebilde i svart-hvitt som er over hundre år gammelt. Seks kvinner og en mann stirrer alvorlig og høytidsstemt på fotografen i 1892. Forrest sitter Ragna Nielsen som startet sin private pikeskole i 1885. Gymnaset var toårig og ble en port for kvinner som hungret etter en ny mulighet – universitetsstudier.

"Den monradske medalje" ble innstiftet i 1886 til ære for filosofen Monrad. Han levde et liv nært knyttet til universitetet. Monrads 70-årsdag og 35-årige virke som professor ga en utmerket anledning til å innstifte en prismedalje.

Loven om norsk normaltid ble vedtatt i 1894. Forskjellige lokaltider rundt i landet skulle erstattes med én nasjonal klokketid. Sammen med politikk, ny kommunikasjon og internasjonale behov spilte Observatoriet en sentral rolle i prosessen.

I 1915 bestemte Universitetet seg for å hedre Hartvig Lassen med å innstifte en prismedalje i hans navn for litteraturhistoriske arbeid. Lassens virksomhet har hatt en avgjørende betydning for ettertidens syn på dikteren Wergeland.

Du kjenner dem kanskje fra egen skolegang eller interiørmagasinenes glansede verden. De gamle undervisningsplansjene hadde også sin plass ved universitetet.

Kongens gullmedalje etterfulgte kronprinsens gullmedalje. Dette slektskapet gjør den til Norges eldste belønningsmedalje som fortsatt er i bruk. I dag deles den årlig ut til den beste doktorgradsavhandling skrevet av en yngre forsker fra hvert fakultet.

Vi har feiret Universitetet i Oslos 200 års-jubileum et helt år til ende. For 100 år siden ble det jubilert i én uke, med pomp og prakt, og med en klar forskningspolitisk strategi.

Cato Maximilian Guldbergs gullmedalje er blant de største prismedaljene som er preget i Norge. Den skulle henge høyt – nesten som en Nobelmedalje for ”de matematiske og fysikalsk-kjemiske videnskaper”, som det heter i statuttene.

Temaet ”Reale damer” er et dokumentasjonsprosjekt om de første realfagkvinnene som var ansatt på universitetet. Her belyses bakteppet. Hvilke skoler kom de fra? Hvilke fag kom de IKKE til? Var de en ensartet gruppe?

I 1903 disputerte Clara Holst som første kvinne ved Det Kongelige Frederiks Universitet. Til tross for faglig dyktighet og internasjonal anerkjennelse fikk hun aldri noen stilling ved universitetet.

Aldri har vel en PR-kampanje fått et vakrere resultat enn det som henger i Universitetsaulaen. Kunsthistoriker Patricia Berman forsker på Munchs berømte malerier.

I en låve på Hønefoss stod det tre kister. Under tunge lokk lå det glemte minner fra universitetets jubileumsfeiring i 1911. Skriftlige hilsener innbundet i fløyel og skinn, beslått med sølv, gull og messing. Hva var deres historie?

Den Skjelderupske medaille ble innstiftet av professor Michael Skjelderup selv i anledning hans 80-års fødselsdag. Sammen med Schiøtz’ gullmedalje for hygienisk forskning utgjør den et unikt par blant Universitetets prismedaljer.

I 1828 - 1830 foretok Christopher Hansteen (1784-1873) en vitenskapelig reise langt øst i Sibir for å finne en magnetisk pol. Brevene fra Sibirreisen gir et unikt innblikk i Russlands kultur og historie.

Universitetet har stått bak en rekke medaljeutgivelser. Flere professorer har fått sitt portrett preget i edelt metall og UiOs egne jubileer er blitt feiret med egne medaljer. Det har også blitt utgitt medaljer for å minnes viktige nasjonale jubileer.

Universitetets naturhistoriske samlinger vokste fram i løpet av 1800-tallet. Etter en omflakkende tilværelse endte de på Tøyen.

På 1860-tallet sørger to kvinner for store reformer i Norge: Gno blir lege, og obduserer lik på kveldstid mens ektemannen vugger barna. Pallas blir skrankeadvokat og tar alle med storm. Og det stopper ikke der…

I mer enn hundre år har de kulturhistoriske universitetssamlingene vært utstilt i Historisk Museum i Frederiks gate. Samlingenes historie går imidlertid lenger tilbake.

Fra den ble delt ut første gang i 1851 var kronprinsens gullmedalje universitetets mest prestisjefylte prismedalje. Denne medaljen ble delt ut til nasjonens mest håpefulle menn.

”Der var Stas og Heilagdom i Throndheim den Dagen” skrev dikteren Aasmund O. Vinje i Færdaminni fra 1861. Han hadde vært i tilskuer til kong Carl XVs og dronning Louses kroning i Trondheim 5. august 1860. Både da og ved Oscar IIs kroning fikk universitetet preget en minnesmedalje.

Professor Christopher Hansteen er et sentralt navn i vår vitenskapshistorie. Men få vet at han fikk innført et spesielt norsk mål- og vektsystem like etter løsrivelsen fra Danmark i 1814.

Det kongelige Frederiks Universitet har utgitt to jubileumsmedaljer. Medaljen til 50-årsjubileet i 1861 plasserte universitetet i nasjonens tjeneste. Ved 100-årsjubileet i 1911 var det vitenskapen universitetet skulle tjene.

Ibsen hadde Strindberg stirrende i nakken når han satt i sitt arbeidsværelse – jeg har Henrik Wergeland. Monumentet over norsk studentliv på 1800-tallet har nå kommet til Forum for universitetshistorie etter å ha vært på avveie siden 1970-tallet.

Universitetet lot i 1856 prege en minnemedalje for å markere professor Christopher Hansteens 50-årige embetsjubileum. Med dette ønsket Universitetet også å hedre seg selv.