Forsiden UiO Museum for universitets- og vitenskapshistorie
print logo

Epoker

Barna ved Blindern Barnestuer kalte inn til loppemarked i april 1975. Ukjent fotograf/MUV.

Dagens barnehagedebatt er fjernt fra situasjonen på 1970-tallet. På Blindern bygget foreldrene barnehage på dugnad, og ungene startet 3 måneder gamle.

Ingressbilde

Det norske kongeriket feiret sitt 1000-årsjubileum i 1872. I den anledning fikk Det kongelige Frederiks Universitet laget en egen medalje med innskriften ”TEMPORI SUPERSTES”.

Ekspedisjonsdeltakerne bygget sin egen forskningsstasjon. Ukjent fotograf.

I 1937 gikk en norsk tverrfaglig ekspedisjon i land på Tristan da Cunha, verdens mest isolerte bebodde øy. Dette var den første grundige vitenskapelige undersøkelsen av øygruppa. Flere fagfelt var representert; geologi, zoologi, botanikk, odontologi, medisin og sosiologi.

Professor Monrad får en ørefik av Laura Rømcke, en av de første kvinnene med artium. Morsomheten viser til guvernanteklassen på Nissens Pigeskole for voksne, som tidligere var den høyeste utdannelsen kvinner kunne ta.

Før kvinner for alvor inntok universitetet var lærde damer et populært tema i norske vittighetsblader.

Christiania sett fra Ekeberg 1814. Maleri av Margrethe Kristine Tholstrup. Wikimedia Commons.

Del 2: Forsøk på 16- og 1700-tallet for å få et norsk universitet hadde ikke ført frem. Nordmennene, derimot, ga ikke opp.

Undervisning ved middelalderuniversitet. Kunstner: Laurentius de Voltolina. Andre halvdel av 1300-tallet. Wikimedia Commons

Universitetet i Oslo ble grunnlagt i 1811. Kampen for et eget norsk universitet startet 150 år tidligere. Men universitetenes historie går tilbake til middelalderen.

Ludvig Holberg. Maleri av Johan Roselius, antagelig 1747.Eier: Sorø Akademi.

Vårt bilde av 1700-talls-universitetet er preget av Holbergs komedie ”Erasmus Montanus”. Det man bedrev ved Universitetet var latterlig – og latterligheten var inkarnert i disputasene: Nille er en sten!

Ingressbilde

I 1910 ble dagens medlemsgruppe i organisasjonen PARAT stiftet under navnet Universitetsbetjentenes forening. Den eldste fagforeningen ved UiO står fremdeles overfor viktige utfordringer.

Ingressbilde

Anders Jahre var mest kjent for skipsfart og hvalfangst, men donerte også store beløp til vitenskapens fremme.

Ingressbilde

I 1962 ble det slått opp et A4-ark på universitetets oppslagstavle. Tilbudet om prevensjonsveiledning engasjerte landets aviser, truet med å sprenge Studentsamskipnaden og endte opp i Stortinget - etter en avstikker til Cuba.

Ingressbilde

Da Minervas Kvartalsskrift ble lansert høsten 1957, var det en gruppe konservative studenter ved Universitetet i Oslo som sto bak.

Ingressbilde

I etterkrigens Oslo, på østkanten. Skitne murgårder, gammel trehusbebyggelse med gårdsplasser og utedoer. Det var ikke plass til mange hager, men min hage lå akkurat der, som nærmeste nabo til gråbeingårder og løkke med tyskerbrakker.

Nansen dukket opp på tieren som ble satt i sirkulasjon i 1972.

Universitetet har vært i norske lommebøker siden 1948. Har du kjent gleden over en Nansen i blått?

Ingressbilde

Argumentene mot Kvalitetsreformen har endret seg lite fra dem som motiverte studentopprøret på slutten av 1960-tallet, men de som gjør opprør, er blitt førti år eldre.

De hadde bare én påhengsmotor, og Skjelten var glad de hadde med masse reservedeler. Ukjent fotograf

”Det regner, himmelen er tung og grå, har sovet dårlig i natt.” Slik starter dagboken. Kraftverksbestyrer Sevrin Skjelten reiste fra Sunnmøre 26. september 1937 med ryggsekk, gevær og koffert. Han var hyret inn som altmuligmann på universitetets tverrfaglige ekspedisjon til Tristan da Cunha.

Ingressbilde

Professor Carl Schiøtz foreslo selv å opprette en pris for hygienisk forskning. Medaljen ble opprettet i 1935 under navnet ”Universitetets gullmedalje for hygienisk forskning”.

Studenter i tysk fangenskap i Sennheim. Ukjent fotograf.

Mens de kompromissuvillige søkte konfrontasjon med den tyske okkupasjonsmakten, forsøkte begge siders pragmatikere å føre videre driften av universitetet. De lyktes i tre år. Historiker Jorunn Sem Fure har skrevet bok om UiO og krigen.

Ingressbilde

Den sjeldneste av alle prismedaljene fra Universitetet er ”Universitetets gullmedalje for norsk historisk forskning”. Den ble kun utdelt én gang. Motivet på medaljen er en freske av Edvard Munch.

Et av Sinding-Larsens mange forslag til det planlagte hvalmuseet, som skulle binde sammen Zoologisk og Geologisk museum.

De naturhistoriske museene på Tøyen ble den største ekspansjonen universitetet hadde hatt siden sentrumsanlegget stod ferdig på 1850-tallet. Men planene var langt mer ambisiøse!

Artiumskull fra Fru Ragna Nielsens pikeskole 1892: Thora Scheel, Ragna Nielsen, Alette Falch, ?, Kristine Bonnevie, Eva Crawford og Thekla Resvoll. Ukjent fotograf

Et klassebilde i svart-hvitt som er over hundre år gammelt. Seks kvinner og en mann stirrer alvorlig og høytidsstemt på fotografen i 1892. Forrest sitter Ragna Nielsen som startet sin private pikeskole i 1885. Gymnaset var toårig og ble en port for kvinner som hungret etter en ny mulighet – universitetsstudier.

Ingressbilde

"Den monradske medalje" ble innstiftet i 1886 til ære for filosofen Monrad. Han levde et liv nært knyttet til universitetet. Monrads 70-årsdag og 35-årige virke som professor ga en utmerket anledning til å innstifte en prismedalje.

Kronometer fra Observatoriet, produsert hos den engelske instrumentmakeren Dent. Kronomentre er presisjonsurverk som ble benyttet for presisjonsbestemmelse til sjøs. De ble også brukt til nøyaktig tidsmåling på land. Foto: Arthur Sand. Eier: Universitetshistorisk fotobase.

Loven om norsk normaltid ble vedtatt i 1894. Forskjellige lokaltider rundt i landet skulle erstattes med én nasjonal klokketid. Sammen med politikk, ny kommunikasjon og internasjonale behov spilte Observatoriet en sentral rolle i prosessen.

Ingressbilde

I 1915 bestemte Universitetet seg for å hedre Hartvig Lassen med å innstifte en prismedalje i hans navn for litteraturhistoriske arbeid. Lassens virksomhet har hatt en avgjørende betydning for ettertidens syn på dikteren Wergeland.

Ingressbilde

Du kjenner dem kanskje fra egen skolegang eller interiørmagasinenes glansede verden. De gamle undervisningsplansjene hadde også sin plass ved universitetet.

Ingressbilde

Kongens gullmedalje etterfulgte kronprinsens gullmedalje. Dette slektskapet gjør den til Norges eldste belønningsmedalje som fortsatt er i bruk. I dag deles den årlig ut til den beste doktorgradsavhandling skrevet av en yngre forsker fra hvert fakultet.

Ingressbilde

Vi har feiret Universitetet i Oslos 200 års-jubileum et helt år til ende. For 100 år siden ble det jubilert i én uke, med pomp og prakt, og med en klar forskningspolitisk strategi.

Ingressbilde

Cato Maximilian Guldbergs gullmedalje er blant de største prismedaljene som er preget i Norge. Den skulle henge høyt – nesten som en Nobelmedalje for ”de matematiske og fysikalsk-kjemiske videnskaper”, som det heter i statuttene.

Slik så en begavet kvinne ut, i følge vittighetsbladet Vikingen, 1884.

Temaet ”Reale damer” er et dokumentasjonsprosjekt om de første realfagkvinnene som var ansatt på universitetet. Her belyses bakteppet. Hvilke skoler kom de fra? Hvilke fag kom de IKKE til? Var de en ensartet gruppe?

Clara Holst. Tegning: Torill Sand

I 1903 disputerte Clara Holst som første kvinne ved Det Kongelige Frederiks Universitet. Til tross for faglig dyktighet og internasjonal anerkjennelse fikk hun aldri noen stilling ved universitetet.

Patricia Berman. Foto: Anders Nordstoga.

Aldri har vel en PR-kampanje fått et vakrere resultat enn det som henger i Universitetsaulaen. Kunsthistoriker Patricia Berman forsker på Munchs berømte malerier.

Adressene ble overlevert i vakker emballasje. Mange hadde seglet sitt som dekorasjon. Foto: Kine S. Ottersen.

I en låve på Hønefoss stod det tre kister. Under tunge lokk lå det glemte minner fra universitetets jubileumsfeiring i 1911. Skriftlige hilsener innbundet i fløyel og skinn, beslått med sølv, gull og messing. Hva var deres historie?

Ingressbilde

Den Skjelderupske medaille ble innstiftet av professor Michael Skjelderup selv i anledning hans 80-års fødselsdag. Sammen med Schiøtz’ gullmedalje for hygienisk forskning utgjør den et unikt par blant Universitetets prismedaljer.

Illustrasjon fra Hansteens Reise-erindringer 1859.

I 1828 - 1830 foretok Christopher Hansteen (1784-1873) en vitenskapelig reise langt øst i Sibir for å finne en magnetisk pol. Brevene fra Sibirreisen gir et unikt innblikk i Russlands kultur og historie.

Ingressbilde

Universitetet har stått bak en rekke medaljeutgivelser. Flere professorer har fått sitt portrett preget i edelt metall og UiOs egne jubileer er blitt feiret med egne medaljer. Det har også blitt utgitt medaljer for å minnes viktige nasjonale jubileer.

Mariboegården. Ukjent fotograf.

Universitetets naturhistoriske samlinger vokste fram i løpet av 1800-tallet. Etter en omflakkende tilværelse endte de på Tøyen.

Ingressbilde

På 1860-tallet sørger to kvinner for store reformer i Norge: Gno blir lege, og obduserer lik på kveldstid mens ektemannen vugger barna. Pallas blir skrankeadvokat og tar alle med storm. Og det stopper ikke der…

Fra Oldsaksamlingens utstilling i Urbygningen. Ukjent fotograf.

I mer enn hundre år har de kulturhistoriske universitetssamlingene vært utstilt i Historisk Museum i Frederiks gate. Samlingenes historie går imidlertid lenger tilbake.

Ingressbilde

Fra den ble delt ut første gang i 1851 var kronprinsens gullmedalje universitetets mest prestisjefylte prismedalje. Denne medaljen ble delt ut til nasjonens mest håpefulle menn.

Ingressbilde

”Der var Stas og Heilagdom i Throndheim den Dagen” skrev dikteren Aasmund O. Vinje i Færdaminni fra 1861. Han hadde vært i tilskuer til kong Carl XVs og dronning Louses kroning i Trondheim 5. august 1860. Både da og ved Oscar IIs kroning fikk universitetet preget en minnesmedalje.

Norske loddnormaler fra 1832: 8, 2 og ½ pund, laget for å implementere loven av 1824. Foto: Leif Halbo

Professor Christopher Hansteen er et sentralt navn i vår vitenskapshistorie. Men få vet at han fikk innført et spesielt norsk mål- og vektsystem like etter løsrivelsen fra Danmark i 1814.

Ingressbilde

Det kongelige Frederiks Universitet har utgitt to jubileumsmedaljer. Medaljen til 50-årsjubileet i 1861 plasserte universitetet i nasjonens tjeneste. Ved 100-årsjubileet i 1911 var det vitenskapen universitetet skulle tjene.

Ingressbilde

Ibsen hadde Strindberg stirrende i nakken når han satt i sitt arbeidsværelse – jeg har Henrik Wergeland. Monumentet over norsk studentliv på 1800-tallet har nå kommet til Forum for universitetshistorie etter å ha vært på avveie siden 1970-tallet.

Ingressbilde

Universitetet lot i 1863 prege en minnemedalje for å markere professor Christopher Hansteens 50-årige embetsjubileum. Med dette ønsket Universitetet også å hedre seg selv.