Epoker

Les om forskjellige hendelser i UiOs historie. Nedenfor ser du artikler som dekker alle epoker. I venstre spalte kan du også velge blant de ulike periodene.

Men utsiktstomt på 100 mål og en arkitekt som mestret ingeniørkunsten like godt som estetikken, skulle astronomiprofessor Hans Geelmuyden sikre universitetet et nytt observatorium.

Hvordan tedde 1800-tallets professorer seg, sånn sett utenfra? Jeg tenker ikke bare på hva de gjorde, i og utenfor universitetet, men hvordan de var. Og var de egentlig syke, hele gjengen?

Professorene fra universitetets oppstart i 1813 til rundt 1880 kan karakteriseres som beregnelige samfunnsbærere. De var samfunnsbærere fordi de fant det rimelig og naturlig å lede den unge nasjonen i den famlende frihetsfasen - politisk, praktisk og i opplysning.

Allerede høsten 1945 reiste rundt 50 nordmenn til USA for å studere. Den akademiske gjenreisningen etter andre verdenskrig var i gang. Resultatene av denne tiden lever videre i Den internasjonale sommerskolen ved Universitet i Oslo.

I 1817 ble den første doktorgraden avlagt ved Universitetet i Oslo. Begivenheten ble feiret som en nasjonal begivenhet. I dag er årlig rundt 2700 kandidater i gang med organiserte doktorgradsstudier ved UiO. I tillegg kreerer universitetet æresdoktorer. Egne seremonier markerer at kandidatene avlegger eller mottar sine doktorgrader.

I 1928 kunne universitetets rektor iføre seg kappe av fløyel og hermelin. Det innledet en periode med etablering av ny festivitas. Snart ledet en egen seremonimester kappekledte prosesjoner. I hånden hadde han en stav med gullforgylte beslag.

I 1937 gikk en norsk tverrfaglig ekspedisjon i land på Tristan da Cunha, verdens mest isolerte bebodde øy. Dette var den første grundige vitenskapelige undersøkelsen av øygruppa. Flere fagfelt var representert; geologi, zoologi, botanikk, odontologi, medisin og sosiologi.

I 1910 ble dagens medlemsgruppe i organisasjonen PARAT stiftet under navnet Universitetsbetjentenes forening. Den eldste fagforeningen ved UiO står fremdeles overfor viktige utfordringer.

I 1962 ble det slått opp et A4-ark på universitetets oppslagstavle. Tilbudet om prevensjonsveiledning engasjerte landets aviser, truet med å sprenge Studentsamskipnaden og endte opp i Stortinget - etter en avstikker til Cuba.

I etterkrigens Oslo, på østkanten. Skitne murgårder, gammel trehusbebyggelse med gårdsplasser og utedoer. Det var ikke plass til mange hager, men min hage lå akkurat der, som nærmeste nabo til gråbeingårder og løkke med tyskerbrakker.

Argumentene mot Kvalitetsreformen har endret seg lite fra dem som motiverte studentopprøret på slutten av 1960-tallet, men de som gjør opprør, er blitt førti år eldre.

”Det regner, himmelen er tung og grå, har sovet dårlig i natt.” Slik starter dagboken. Kraftverksbestyrer Sevrin Skjelten reiste fra Sunnmøre 26. september 1937 med ryggsekk, gevær og koffert. Han var hyret inn som altmuligmann på universitetets tverrfaglige ekspedisjon til Tristan da Cunha.

Mens de kompromissuvillige søkte konfrontasjon med den tyske okkupasjonsmakten, forsøkte begge siders pragmatikere å føre videre driften av universitetet. De lyktes i tre år. Historiker Jorunn Sem Fure har skrevet bok om UiO og krigen.

Et klassebilde i svart-hvitt som er over hundre år gammelt. Seks kvinner og en mann stirrer alvorlig og høytidsstemt på fotografen i 1892. Forrest sitter Ragna Nielsen som startet sin private pikeskole i 1885. Gymnaset var toårig og ble en port for kvinner som hungret etter en ny mulighet – universitetsstudier.

"Den monradske medalje" ble innstiftet i 1886 til ære for filosofen Monrad. Han levde et liv nært knyttet til universitetet. Monrads 70-årsdag og 35-årige virke som professor ga en utmerket anledning til å innstifte en prismedalje.

Loven om norsk normaltid ble vedtatt i 1894. Forskjellige lokaltider rundt i landet skulle erstattes med én nasjonal klokketid. Sammen med politikk, ny kommunikasjon og internasjonale behov spilte Observatoriet en sentral rolle i prosessen.

I 1915 bestemte Universitetet seg for å hedre Hartvig Lassen med å innstifte en prismedalje i hans navn for litteraturhistoriske arbeid. Lassens virksomhet har hatt en avgjørende betydning for ettertidens syn på dikteren Wergeland.

Du kjenner dem kanskje fra egen skolegang eller interiør-magasinenes glansede verden. Undervisningsplansjene hadde også sin plass ved universitetet.

Kongens gullmedalje etterfulgte kronprinsens gullmedalje. Dette slektskapet gjør den til Norges eldste belønningsmedalje som fortsatt er i bruk. I dag deles den årlig ut til den beste doktorgradsavhandling skrevet av en yngre forsker fra hvert fakultet.

Temaet ”Reale damer” er et dokumentasjonsprosjekt om de første realfagkvinnene som var ansatt på universitetet. Her belyses bakteppet. Hvilke skoler kom de fra? Hvilke fag kom de IKKE til? Var de en ensartet gruppe?

I en låve på Hønefoss stod det tre kister. Under tunge lokk lå det glemte minner fra universitetets jubileumsfeiring i 1911. Skriftlige hilsener innbundet i fløyel og skinn, beslått med sølv, gull og messing. Hva var deres historie?

Den Skjelderupske medaille ble innstiftet av professor Michael Skjelderup selv i anledning hans 80-års fødselsdag. Sammen med Schiøtz’ gullmedalje for hygienisk forskning utgjør den et unikt par blant Universitetets prismedaljer.

I 1828 - 1830 foretok Christopher Hansteen (1784-1873) en vitenskapelig reise langt øst i Sibir for å finne en magnetisk pol. Brevene fra Sibirreisen gir et unikt innblikk i Russlands kultur og historie.

Universitetet har stått bak en rekke medaljeutgivelser. Flere professorer har fått sitt portrett preget i edelt metall og UiOs egne jubileer er blitt feiret med egne medaljer. Det har også blitt utgitt medaljer for å minnes viktige nasjonale jubileer.

Fra den ble delt ut første gang i 1851 var kronprinsens gullmedalje universitetets mest prestisjefylte prismedalje. Denne medaljen ble delt ut til nasjonens mest håpefulle menn.