Prefabrikert biolog

I 1894 ble Universitetets marinbiologiske feltstasjon skapt som byggesett på Strømmen. Samme år ble bygningen montert i Drøbak. I kulissene stod Charles Darwin, Fridtjof Nansen og Christiania Brændevinssamlag.

Av Bjørn Vidar Johansen

Strømmen Trævarefabrik, grunnlagt i 1884, var en av de største norske produsentene av ferdighus. Framveksten av middelklassen og nye kommunikasjonsmuligheter ga etterspørsel etter privatvillaer. Samfunnsutviklingen ellers krevde andre bygninger av forskjellige slag. De prefabrikerte bygningene var typehus, men med muligheter for individuelle tilpasninger. De kunne også være tegnet for én spesiell oppdragsgiver.

Den biologiske stasjonen i Drøbak, fotografert rundt 1900. Ukjent fotograf.

Moteriktig sveitserstil

Nye maskiner og mekanisert drift ga grunnlaget for industrien. Maskinlaft var basis for konstruksjonen. Den moteriktige sveitserstilen passet perfekt for prefabrikasjon. Forskjellig sammensetninger av bygningsvolum og dekorelementer ga variasjon. Bygningene ble satt sammen i store montasjehaller før delene ble merket, tatt fra hverandre, pakket og sendt ut til kundene. Innsparingen lå nødvendigvis ikke i kostnadene, men i monteringstid ute på tomten.

Ferdigstasjon i Drøbak

Strømmen Trævarefabrik leverte mer enn ferdigvillaer. Ferdigkirker, ferdigforsamlingshus, ferdighotell og ferdigskoler ble sendt ut fra bedriftens lokaler utenfor Kristiania (Oslo). Til og med ferdighytter for tropiske strøk ble fraktet sydover. I 1894 ble transporten med fabrikkens eneste ferdigbiologiske stasjon sendt i samme retning. Den stoppet opp i Drøbak.

Begeistring for biologi

I Europa hadde biologien blitt båret fram på en bølge av begeistring etter utgivelsen av Charles Darwins ”The Origin of Species” i 1859. Mange vitenskapsmenn mente at organismene som fantes langs kysten, i havet eller i vassdrag var særlig egnet til relevante studier. Biologiske feltsstasjoner ble opprettet i mange land. De ga mulighet for eksperimentelle studier, samtidig som de hadde en nyttefunksjon i forhold til fiskeriene

Billetter og brennevin

Den første norske biologiske stasjonen åpnet i Bergen i 1891, etter initiativ fra blant andre zoologen Fridtjof Nansen. Han var også en sentral drivkraft for å få etablert en stasjon i nærheten av hovedstaden. Drøbak hadde en rik fauna og lå strategisk til. Det var tradisjoner for forskning på marint dyreliv i området. En egen komité skulle arbeide med saken og sikre finansiering. Det ble holdt foredrag om biologiske emner i universitetets Gamle festsal. Utbyttet av inngangspengene var visstnok heller magert. Stasjonen fikk derimot private gaver på totalt kr. 23 000. Resten, 18 000 kroner, kom fra en giver med bakgrunn i en annen form for fuktig fludium; Christiania Brændevinssamlag.

Én etasje – tre plan

Stasjonen var direkte underlagt Kirkedepartementet da den åpnet sankthansaften 1894. Tomten var en odde ved den nåværende Badeparken i Drøbak. Det ble kun gitt byggetillatelse for én etasje, men restriksjonen ble behendig omgått: En hovedetasje ligger over en høy sokkel med full kjeller. Et innredet loft består av flere rom med skråtak. Over et fremskutt midtparti med ark er det lagt til et firkantet tårn som rommer en saltvannstank. Bygningen ble raskt døpt ”Biologen” på folkemunne.

Biologen i 1913. Ukjent fotograf

Villa i biologklær

”Biologen” er basert på en populær villatype i sveitserstil med enkelte nasjonalromantiske trekk. Mange av de prefabrikerte bygningene fra Strømmen Trævarefabrik ble tegnet ut fra samme utgangspunkt. Over den oppmurte sokkelen er huset konstruert av maskinlaft og bjelkeverk av tre. Veggene er kledd med både stående og liggende panel. Sammmen med lister, vindusomramminger og enkelte utskårne bjelker utgjør panelet fasadedekoren. Opprinnelig hadde sokkeletasjen også dekorative felt i murverket.

Ark, akvarier og avtrede

Vinduene er såkalte t-postvinduer. Med sine enkle sprosser slipper de mye lys inn i rommene. I midtparti og ark er det satt sammen flere vinduer. Taket hadde opprinnelig skifer lagt i mønster – et populært trekk i tidens norske trearkitektur. Gamle fotografier antyder at huset først var brunbeiset. Snart ble fargen gulbeige med brun staffering. Et badehus og et avtrede med sinkbøtte ble også oppført på tomta. Hver dag ble bøtta tømt i sjøen utenfor bryggekanten. Akvarier, laboratorier og kurssal ble plassert i kjeller- og hovedetasje. Loftetasjen hadde stue, kjøkken og rom blant annet brukt til kontor og overnatting. Interiørene var preget av malt panel og nøktern innredning.

Studenter i arbeid på "Biologen", 1947. Interiørene var enkle og beholdt preget etter oppussing og modernisering. Ukjent fotograf

Universitetet moderniserer

Fakta om Marinbiologisk feltstasjon, Drøbak​

Offisielt navn: Marinbiologisk feltstasjon, Drøbak
Bruksnavn: Den biologiske stasjon/"Biologen"
Adresse: Biologiveien 2, Drøbak
Arkitekt: Ukjent. Produsert ved Strømmen Trævarefabrik
Byggear: 1894
Stil: Sveitserstil

Funksjon:

Forskning og undervisning i marinbiologi. Base for UiOs forskningsfartøy. Kurssted. Utadrettet virksomhet med Åpne dager mm.

Annet:

Opprinnelig et ferdighus. Bygningen er basert på en populær villatype, men ble tilpasset sin spesielle funksjon av arkitekten før produksjon. Opprinnelig skifertak i mønster med mønedekor. Bygningen ble modernisiert og noe endret i årene 1945-47. Oppusset og delvis tilbakeført i 2005.

Det var først og fremst forskere og studenter fra Det Kongelige Frederiks Universitet (i dag Universitetet i Oslo) som tok huset i bruk. ”Biologen” ble overført til universitetet i 1902. Økonomien var dårlig, og det var kun mulig å benytte stedet i sommerhalvåret. Først i årene 1945-47 ble det gjort omfattende arbeider for å modernisere bygningen. Helårsdrift ble innført. Nye laboratorier kom til i kjelleren og tårnet ble ombygd. Heldigvis ble bygningens særpreg bevart.

Dagens drift

Den biologiske stasjonen i Bergen er nedlagt. I Drøbak fortsetter driften. Forskning og undervisning er fremdeles kjerneaktviteter. Forskningsfartøy med base utenfor bygningen har kommet til. I 1960-årene overtok universitetet den gamle tollboden i Drøbak. Den fungerer som bolig, kurssenter og spisested for besøkende. Etter mange tiår som hvit, fikk ”Biologen” tilbake den gulbeige fargen i 2005. I dag er bygningen vurdert som fredningsverdig. Strømmen Trævarefabriks ferdigbiologiske stasjon lever videre.

Kilder

Sømme, Lauritz: Den biologiske stasjon i Drøbak - sett i historisk perspektiv. Foredrag i Vitenskapsakademiet, 06.09.2001 (pdf) Uniforum: Biologisk stasjon i Drøbak ferdig oppusset etter ti år

Amundsen, Kari m.fl.: Complet færdige huse. Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929. Oslo, 2002.

Verneplan for Universitetet i Oslo. Teknisk avdeling, UiO, 2010.

Av Bjørn Vidar Johansen
Publisert 25. okt. 2012 18:33 - Sist endret 23. mars 2021 18:16