Byen og Blindern

I 2011 fylte UiO 200 år. Universitetsbygninger og studentboliger preget hovedstaden. Universitetet har endret byen. Men hva om urealiserte planer hadde blitt gjennomført? En gigantisk aveny fra Frognerkilen til Blindern? Vikinghall under Slottsparken? Universitetsområde på Tøyen?

Av Bjørn Vidar Johansen

Oslo ville sett ganske annerledes ut om tidligere universitetsplaner hadde blitt gjennomført. Gjennom to hundre år har universitetet hatt mange visjoner. Noen har blitt virkelighet. Universitetsanlegget ved Karl Johans gate, museene på Tøyen og den store utbyggingen av Blindernområdet på 1930- og 1960-tallet har definert våre oppfatninger og vår bruk av disse områdene. "Byen og Blindern", som ble vist i Nasjonalmuseet - Arkitektur fra september 2011 til februar 2012, viste forholdet mellom byen og universitetet. I en egen sal spilte byen hovedrollen. Reguleringsplaner, arkitektur og design på Blindern hadde fokus i museets andre sal.

Universitetsområdet på Blindern i dag. Foto: Arthur Sand. Til høyre er Fysikkbygningen under bygging, ca. 1935. Foto: Widerøe.

Gå på byen!

I Ulltveit-Moe paviljongen lå et gigantisk satelittfoto av Oslo på gulvet, klart til å utforskes. Her var det mulighet for å finne igjen studenthusene, universitetsbygningene og din egen bolig! Opp fra bykjernen steg modeller av utvalgte universitetsbygninger. I taket svevet akrylplater med visjoner, fra planer om vikingskipshus ved Tullinløkka tidlig på 1900-tallet og universitetsområde på Tøyen i 1916 til vår tids planer for nytt kulturhistorisk museum. Langs salens store glassvegger løp universitets- og byhistorien gjennom 200 år. På murene utenfor paviljongen møtte publikum bokstavelig talt verden utenfor - internasjonal arkitektur eller ideer som har påvirket våre egne universitetsbygninger gjennom tidene.

Fra gigantisk aveny til Blinderndesign

I 1923 vant arkitekt og byplanlegger Sverre Pedersen reguleringskonkurransen for et nytt universitetsområde på Blindern. Visjonen var en gigantisk akse fra Frognerkilen til Blindern. Universitetsområdet var tenkt bygd etter klassiske idealer. I utstillingens sal nummer to, Bucher-salen, ble Pedersens originale tegninger vist. De hadde ikke vært utstilt samlet i Oslo siden de ble presentert i 1923 og 1925. Denne utstillingsdelen utforsket videre Blindernutbyggingen fra 1925 til i dag. Gjennom en rekke originaltegninger ble det fokusert på endringene som realfagsbygningene på Nedre Blindern gjennomgikk i årene frem mot 1930. Etter å ha vunnet arkitektkonkurransen i 1926 forandret arkitektene Bryn og Ellefsen formspråket fra klassisisme til funksjonalisme - "funkis". Innvendig ble det skapt storslåtte, fargerike interiører i de beste materialer og møbler som skulle være en del av helheten. I utstillingen kunne publikum prøvesitte arkitekttegnede Blindernstoler fra 1930-årene.

Trapperom i Farmasibygningen (1932). Foto: Bjørn V. Johansen. Trapperom og dørbeslag i Fysikkbygningen (1936). Foto: Kine S. Ottersen.

1960-tall og informatikk i LEGO

Etter siste krig forandret universitetet seg fra å være et eliteuniversitet for de få til å bli et masseuniversitet for mange. Studentantallet eksploderte, fagene utviklet og fornyet seg. På Øvre Blindern reiste det seg et nytt og moderne universitetsområde. Hovedaktørene var Leif Olav Moens Arkitektkontor og Rinnan og Tvetens Arkitektkontor. Landskapsgartner Sverre K. Steine skapte særegne uteområder i nært samarbeid med arkitektene. 1960-tallet skildes i utstillingen gjennom originaltegninger, modeller, film og gjenstander, og peker videre mot vår tid. Den nye biblioteksbygningen, Georg Sverdrups hus (Telje-Torp-Aasen, 1999) fikk stor betydning for videreutviklingen av universitetsområdet. I dag har den nye informatikkbygningen, Ole-Johan Dahls hus, markert det utvidede universitetsområdet i Gaustadbekkdalen. Utstillingen viste byggeprosjektene i tegninger, foto, film - og LEGO!

Fremtidsteknologi for livet

Bucher-salen ble avsluttet med fremtidsvisjonen om et nytt anlegg for Life Science - Livsvitenskap. Her kan moderne teknologi og molekylær biologi skape forskningsresultater som får stor betydnig for helse, miljø og livsvilkår. Hvordan vil fremtidens universitetsarkitektur se ut?

Fontene på Blindern, 1968. Foto: Arthur Sand. Detalj av Georg Sverdrups hus. Foto: Kine S. Ottersen. Utsnitt av bi-trapp i Ole-Johan Dahls hus. Foto: Arthur Sand.

Like aktuell: Katalogen "Byen og Blindern"

Utstillingen er over, men den omfattende utstillingskatalogen er like aktuell:

Truls Aslaksby skriver om forhistorien til og byggingen av det gamle universitetsanlegget ved Karl Johans gate, Bjørn Vidar Johansen tar for seg Historisk museum og de naturhistoriske museene på Tøyen, Karl Otto Ellefsen skriver om Sverre Pedersens reguleringsplan og Eirik Bøe skildrer Blindernutbyggingen fra 1920-årene til i dag. Trond Rogstad tar for seg utomhusanlegget på Blindern. Nils-Ole Lund, den eneste gjenlevende arkitekten som arbeidet med 1960-tallets Blindern, deler sine betraktninger om dette store byggeprosjektet. Katalogen avsluttes med Nina Frang Høyums intervju med skaperne av Ole-Johan Dahls hus, Lund Hagem Arkitekter.

Katalogen er til salgs i Nasjonalmuseets museumsbutikker.

I likhet med utstillingen er katalogen et samarbeidsprosjekt mellom Nasjonalmuseet for arkitektur, kunst og design og Universitetet i Oslo.

Av Bjørn Vidar Johansen
Publisert 25. okt. 2012 18:33 - Sist endret 27. mars 2021 14:28