Schinkel: Arkitektenes superstjerne på Karl Johan

Karl Friedrich Schinkel (1781-1842) var blant verdens mest berømte arkitekter. Han satte direkte preg på universitetsbygningene i sentrum. Men hvem var han?

Av Bjørn Vidar Johansen

Universitetet valgte den både kompetente og erfarne Christian Heinrich Grosch som arkitekt for det nye anlegget. Grosch var blant annet kjent for bygningene Norges Bank, nåværende Oslo Børs og Observatoriet da han fikk oppdraget. Allikevel ble det bestemt at alle tegninger måtte gjennomgås og godkjennes av den store Schinkel i Berlin. Siden universitetstomten lå på Det Kongelige Slotts reguleringsgrunn, kan slottsarkitekt Linstow ha brukt sin innflytelse for å få til denne ordningen. Linstow følte seg sannsynligvis oversett, siden mange av de offentlige byggeoppdragene allerede var gått til Grosch. Men å få en størrelse som Schinkel knyttet til prosjektet ga også prestisje for et lite, fattig land i Europas utkant.

Bildet kan inneholde: landemerke, arkitektur, klassisk arkitektur, bygning, eiendom.
Universitetet ved Karl Johans gate, fotografert før tilbakeføring av opprinnelig lys farge i 2014. Foto: Bjørn V. Johansen.

Tysk tusenkunstner

Schinkel var ikke bare praktiserende arkitekt. Han var også professor i arkitektur, direktør for nasjonale byggesaker og den preussiske kongefamilens bygningsdirektør. Han hadde oppgaver innen nasjonalt kulturminnevern. Samtidig var han maler, scenograf, kunstskribent og designer av interiør, møbler, tapeter og tekstiler. Schinkel var opptatt av helhetlige løsninger i sine prosjekter, og var kjent for sin evne til å skape kvalitet på tross av nøkterne budsjett.

Gotikk, takk!

Læreperioden hos arkitekten David Gilly, med påfølgende år ved Arkitekturakademiet i Berlin, ble etterfulgt av studiereiser til Østerrike, Italia, Sicilia og Frankrike. Det ble stopp i all byggevirksomhet i Preussen etter Napoleons invasjon i 1806. Den unge Schinkel livnærte seg i stedet som suksessrik, selvlært maler til arkitekturoppdragene begynte å komme etter Napoleons fall. En patriotisk stemning preget de neste årene. Schinkel var lidenskapelig opptatt av å skape en ny, særpreget tysk stil basert på middelalderens gotikk, som man den gang så på som spesielt tysk. I stedet ble det klassiske greskinspirerte bygninger og interiører den unge arkitekten skulle bli verdensberømt for.

Trapperommet i Altes Museum, Berlin. Foto: Bjørn Vidar Johansen.

Greske forbilder, moderne arkitektur

Antikkens historie, kunst og bygningsarv var den dominerende inspirasjonskilden for europeisk og amerikansk arkitektur og interiørdesign i første halvdel av 1800-tallet. Nyklassisismen utviklet flere stilretninger med forskjellige geografiske uttrykk. Reaksjoner mot rokokkotidens overdådighet, politikk, makt, demokrati og en ny vekt på humanisme var med på å gjøre de stramme, enkle klassiske formene dominerende. Napoleons empirestil var påvirket av romertiden, ikke minst fra funnene i Herculaneum og Pompeii.
For Schinkel ble dette arkeologiske materialet viktig. Det inspirerte hans entusiastiske, romantiske tilnærnærming til arkitekturen. Det greske tempelet var en grunnleggende form i mange av hans prosjekter, men han kombinerte raskt den klassiske tempelfronten med andre arkitekturformer til en særpreget, stram eleganse. Interiørene var ofte lekne; fargerike, med dramatiske romvirkninger, spill med lys og skygge og kontrast mellom glatte flater, ornamenter og dekor. På tross av den sterke historiske inspirasjonen skapte Schinkel en helt spesiell moderne arkitektur for tiden. Ikke minst skyldtes dette hans revolusjonerende bruk av nye materialer som støpejern, både i konstruksjon, dekor og interiør.

Teater, museum og kongelige oppdrag

De første oppdragene han fikk etter Napoleonstiden var den nye gardevaktstuen og broen ved Berlins kongelige slott. Kongefamilien ble begeistret for resultatene, og oppdragene strømmet inn. Schauspielhaus, Preussens nasjonalteater, stod ferdig i 1821. Her kjenner vi igjen motiver som senere ble brukt i universitetsbygningene på Karl Johan. Måten den klassiske tempelfronten ble satt sammen med resten av bygningen og ikke minst de høye, smale vinduenes utforming og plassering i veggen, har tydelige fellestrekk med vårt universitet.
Sannsynligvis var det Grosch selv som hadde latt seg direkte inspirere under sitt besøk i 1830-årene, men vi vet at Schinkel også aktivt bidro til utformingen. Den store, åpne trappehallen i universitetets Midtbygning, Aulatrappen, er etter alt å dømme Schinkels idé. Forbildet var hans eget kunstmuseum i Berlin, Altes Museum, ferdig i 1830. Tanken om museet som offentlig arena var viktig for utformingen av Altes Museum. Midtbygget på Karl Johan er da også tegnet som museumsbygning. Ofte blir Aulatrappen framstilt som en kopi av Altes Museum. I virkeligheten er selve trappeløpet anlagt helt forskjellig. Helhetsvirkningen, derimot, er en felles schinkelsk génistrek.

Det åpne trapperommet på Karl Johan. Foto: Arthur Sand

Fakta om Karl Friedrich Schinkel

Navn: Karl Friedrich Schinkel
Født: 1781
Død: 1841
Stilling: Arkitekt

Bakgrunn:

Lære hos arkitektene David og Friedrich Gilly, elev ved bauakademie i Berlin, 1799-1800. Får oppført sin første bygning samme år. Studiereiser i Italia, Frankrike og England. Bygningsinspektør i Berlin fra 1815, professor fra 1820 og kongelig- og nasjonal bygningsinspektør i Preussen fra 1830.

Utvalgte arbeider:

Gardehus ved det kongelige slott, Berlin (1816-1818), Schauspielhaus, Berlin (1818-1821), Altes Museum, Berlin (123-1830), Charlottenhof slott, Potsdam (1826-1829), Det kongelige Frederiks universitet (med Chr. H. Grosch), Christiania/Oslo (1841-1852)

Annet:

Praktiserte også som maler, designer og scenograf

Verdens mest berømte arkitekt?

Schinkel ble raskt en av verdens mest innflytelsesrike arkitekter, kanskje den aller viktigste innenfor nyklassisismen. Han publiserte sine prosjekter i rekordfart. Fasadetegninger, plantegninger, plansjeverk over ornamentikk, møbel- og interiørtegninger, gjengivelser av arkeologiske gjenstander og skriftlig materiale formidlet hans arbeider og ideer til en hel verden. Schinkels arkitektur ble mål for studiereiser, brukt i undervisning og ga direkte inspirasjon for arkitekter verden over. Hans deltagelse i byggeprosjektet gir universitetet ved Karl Johans gate en helt spesiell plass i internasjonal arkitekturhistorie.

Den verdenskjente arkitekten var ikke til stede da grunnsteinen til universitetsanlegget ble lagt ned 2. september 1841. Året før var den driftige arkitekten blitt rammet av slag. En måned etter grunnsteinsseremonien i Norge, døde Karl Friedrich Schinkel i Berlin.

Kilder

  • Aslaksby, Truls m/Hamran, Ulf: Arkitektene Christian Heinrich Grosch og Karl Friedrich Schinkel og byggingen av Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania. Oslo 1986
  • Bergdoll, Barry: Karl Friedrich Schinkel. An Architect for Prussia. New York 1994
  • Kostoff, Spiro: A History of Architecture. Settings and Rituals. New York 1985
  • Steffens, Martin: K. F. Schinkel, 1781-1841. An architect in the service of beauty. Köln 2003
Av Bjørn Vidar Johansen
Publisert 25. okt. 2012 18:32 - Sist endret 27. mars 2021 14:36