Bull: Arkitekt i jugend og sjokolade

Henrik Bull (1864-1953) skapte Historisk museum for universitetet. Museet er en av norsk jugendstils ypperste bygninger. Han måtte tåle sterk kritikk for sitt mesterverk.

Detalj av messinggitter i Myntkabinettets sal. Foto: Kine Selbekk Ottersen.

Av Bjørn Vidar Johansen

Den fremtidige arkitekten vokste opp i en velstående, kunstnerisk familie i Kristiania. Familiehjemmet lå på St. Olavs plass, i en villa hans far hadde tegnet. Henrik var sønn av arkitekt Georg Andreas Bull, som vi kjenner som mannen bak Østbanen, Vestbanen, de fleste av villaene i Homansbyen og universitetets kjemibygning i Frederiksgate 3. Georg Andreas Bull var stadskonduktør i hovedstaden. Stadskonduktøren var tidens utøvende bygningsmyndighet. Henrik var nevø av den verdensberømte fiolinisten Ole Bull og maleren Knud Bull, og ble tidlig preget av slektens sterke interesse for norsk historie og kulturminner.

Eksamen fra Tyskland

Nesten samtlige norske arkitekter på 1800-tallet hadde sin utdanning fra Tyskland. I Norge fantes det ennå ingen avsluttende, høyere arkitektutdanning. I 1887 fikk Henrik Bull sin eksamen ved Den Kongelige Tekniske Høyskole i Charlottenburg, Berlin. Tidligere hadde han vært hospitant ved Kristiania tekniske skole og elev ved Den Kongelige Tegneskole i samme by.

Nye kirker, gamle bygninger

Bulls første store verk etter oppholdet i Berlin var Paulus kirke på Grünerløkka i Kristiania.
Paulus er en tidstypisk, tyskpreget nygotisk kirke i tegl med sokkel og detaljering i naturstein. Snart fulgte kirker i tre, inspirert av eldre norsk bygningskunst. Dette var nasjonalromantikkens store periode. Farens G. A. Bulls oppmålingsreiser i Norge, startet på 1850-tallet, hadde fokusert på stavkirkene. Mange vakre tegninger og akvareller var resultatet av reisene. Andre arkitekter viet seg til samme formål; å dokumentere bygningsarven i bygdene. Det ble etter hvert en stor interesse for norsk byggeskikk og eldre arkitektur. Henrik Bull fulgte i farens fotspor, og var aktivt med i dokumentasjon av bygningsminner. Denne interessen ble avgjørende for hans mest nyskapende verk.

Ved hovedinngangen til Historisk museum. Foto: Kine Selbekk Ottersen.

Moderne museum for universitetet

Mens Bull var i avslutningsfasen av sitt store prosjekt Nationaltheatret ved Karl Johans gate, begynte han å tegne et nytt museum for universitetet. De kulturhistoriske samlingene trengte mer plass. Det nye Historisk museum skulle oppføres på Tullinløkka, rett bak de gamle universitetsbygningene. En arkitektkonkurranse hadde vært vunnet av Karl August Henriksen, men han døde før museet kom til prosjekteringsfasen. Bull bearbeidet vinnerutkastet til noe helt nytt i Norge; en monumentalbygning i den moderne jugendstilen. Allerede i Nationaltheatret var det hint av jugend, et nytt europisk stiluttrykk som skulle være en moderne motvekt til den dominerende forkjærligheten for tidligere stilarter. Jugendstilen utviklet to retninger; en fransk-belgisk med vekt på organiske, slyngende naturformer og en tysk-østeriksk preget av geometri og strengere linjespill. I Historisk museum dominerer den siste retningen. Bulls genistrek var å kombinere jugendstilen med former og ornamentikk inspirert av norske arkeologiske funn og kulturminner.

Hovedtrapperommet. Foto: Kine Selbekk Ottersen.

Fakta

Navn: Henrik Bull

Født: 1864

Død: 1953

Stilling: Arkitekt

Bakgrunn:

Utvalgte arbeider:

Paulus' kirke på Grünerløkka, Oslo (innviet 1892), Nationaltheatret, Oslo (1891-1899), Historisk museum, Oslo (1898-1902, innviet 1904), Åmot kirke på Rena (1899-1902), Regjeringsbygningen (kun en fløy utført, det nåværende Finansdepartementet), Oslo (1901-1906), Villa Otium (nå USAs ambassadørbolig), Oslo (ferdig 1911), Edvard Munchs vinteratelier på Ekely, Oslo (1923)

Utmerkelser:

Gullmedalje for spisestuemøblement, Verdensutstillingen i Paris (1900), Houens fonds diplom for Regjeringsbygningen (1904)

Annet:

Tegnet alt fra mynter og politiuniformer til møbler og sjokolade. Lohengrin-sjokoladen ble tegnet for salg under Nationaltheatrets oppsetning av operaen i 1911.

Gris i snippkjole?

Jugendarkitektene ønsket å skape estetiske bygninger som skulle appellere til sansene gjennom vakre materialer, lys- og skyggebruk og helhetlig design. Høy kvalitet.var grunnleggende. Jugendstilen ble en fascinerende blanding av tradisjonelle verdier og nye metoder. Bull designet alt fra ornamentikk, montre og møbler til dørhåndtak, skrivestell og museets logo. Til og med lynavlederen øverst på taket fikk spesialutforming. En mengde vakre lysekroner i messing og krystallslepent glass glitret i takene. Resultatet av byggeprosjektet var storslått. Og utskjelt. Kritikerne var ikke udelt begeistret for den moderne bygningen etter åpningen i 1904. Ansatte klaget over at huset ikke fungerte som museum. I følge professor i botanikk, Nordal Wille, var det blitt sagt at å kle norske oldsaker i en slik dominerende prakt var like passende som en gris i snippkjole.

Multikunstner i skuddlinjen

Kritikerne hevdet at Bull vektla kunstnerisk frihet fremfor funksjon. Selv fremhevet han at arkitektur skulle tilføre mer enn tak over hodet. Bruken av den særegne varianten av jugendstil fortsatte i Regjeringsbygningen, nå Finansdepartementet, et nytt mesterverk i norsk jugend. Samtidig tegnet Bull et stort antall andre bygninger og interiører rundt i landet. Hans store produksjon omfattet også design av sølv, møbler, ovner, mynter, politiuniformer, tapeter, bokverk og Freiasjokoladen Lohengrin. Den utrolige produksjonen avtok etter å ha hatt ansvaret for utformingen av Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914. Bull underviste mer, og var direktør ved Statens håndverks- og kunstindustriskole fra 1912-1934.

Historisk museum ble det eneste byggeprosjektet for Universitetet i Oslo.

Kilder

  • Norsk kunstnerleksikon. Oslo 1982-86
  • Tschudi-Madsen, Stephan: Henrik Bull. Oslo 1984

Historisk museum - bildevisning:

Historisk museum

Av Bjørn Vidar Johansen
Publisert 25. okt. 2012 18:32 - Sist endret 12. des. 2012 08:39