Bygninger - Side 3

Parkanlegget på Blindern ble utført med robuste planteslag, solide materialer og gjenbrukte bygater. Mer enn førti år seinere er området fremdeles preget av landskapsarkitekt Steines plan.

Biblioteksbygningen på Blindern ble kalt Georg Sverdrups hus til ære for universitetets første biblioteksleder. Den stod ferdig i 1999.

I 1932 var Institutt for farmasi en av Norges mest radikale bygninger. Farmasøytenes funkishus fascinerer fremdeles.

Holger Sinding-Larsen (1869-1938) var universitetets bygningsinspektør fra 1907-24.Han tegnet Aulaen, Universitetsbiblioteket og museene på Tøyen. Underveis skapte han et nasjonalt felleseie, ertet på seg landets arkitekter og vant en olympisk medalje.

Karl Friedrich Schinkel (1781-1842) var blant verdens mest berømte arkitekter. Han satte direkte preg på universitetsbygningene i sentrum. Men hvem var han?

Christian Heinrich Grosch (1801–1865) tegnet Observatoriet, palmehus i Botanisk hage og universitetsanlegget ved Karl Johans gate. Hans bygninger preget det offentlige Norge i tiårene etter 1814.

Henrik Bull (1864-1953) skapte Historisk museum for universitetet. Museet er en av norsk jugendstils ypperste bygninger. Han måtte tåle sterk kritikk for sitt mesterverk.

På dette nettstedet er den historiske informasjonen om bygningene ordnet etter geografi eller funksjon. Er du interessert i en spesiell bygning, men vet ikke hvor den ligger? Her finner du de viktigste ordnet etter alfabetet. Ikke alle tilhører Universitetet i Oslo, men alle er knyttet til vår historie eller fyller viktige oppgaver i dag. På lengre sikt vil du finne historisk stoff om de fleste bygningene.

Den første bygningen i Geitmyrsveien ble oppført for Statens Tandlægeinstitutt i 1926. Først i 1959 ble Norges Tannlegehøyskole en permanent del av universitetet, Det odontologiske institutt. Nye tilbygg og ominnredninger ble utført i Geitmyrsveien fram til 1990-årene.

Siden opprettelsen av universitetet har sykehusene vært viktige arenaer for den medisinske forskningen og undervisningen. UiO er fremdeles en grunnleggende ressurs for sykehusene i Oslo. Flere av sykehusbygningene har en sentral plass i norsk arkitekturhistorie.