Bygninger

Universitetet i Oslo forvalter et stort antall bygninger, også utenfor Østlandsområdet. Mange av dem er antikvariske og har en sentral plass i norsk arkitekturhistorie. Andre er viktige eksempler på moderne arkitektur fra vår tid. Mange av uterommene er sentrale eksempler på norsk landskapsarkitektur. Universitetet har også ansvar for flere forskningsfartøy og fortidsminner. Sammen illustrerer de historier om universitetet, hovedstaden og Norge gjennom flere hundre år.

Universitetsanlegget ved Karl Johans gate i Oslo stod ferdig i 1852. Bygningen på østsiden av Universitetsplassen kalles til daglig for Urbygningen. Navnet kommer av uret som henger i ett av vinduene. Se glimt fra husets historie i nettutstillingen!

 

 

I 1913 ble arkitektkonkurransen for et museum på Bygdøy første gang utlyst. Nå som Statsbygg har kåret vinnere av arkitektkonkurranse for et nytt vikingtidshus passer det fint å presentere de hundre år gamle planene.

Bygningene for Det samfunnsvitenskapelige fakultet stod ferdige i 1967. Eilert Sundts hus A+B og Harriet Holters hus viser hvordan norsk arkitektur beveget seg mot mer rustikke uttrykk i løpet av tiåret.

I 2013 feirer Det samfunnsvitenskapelige fakultet 50 år. Fakultetets bygninger ble tegnet av Leif Olav Moens arkitektkontor A/S, og sto ferdige i 1967. Bygningskomplekset har blitt avfotografert fra forskjellige vinkler til forskjellige tider. Bygningsmassen endrer seg, og utenfor vokser trærne.

I forbindelse med UiOs 200-årsjubileum og Aulaens 100-årsjubileum står festsalen nå frem i ny drakt.  Fra å være preget av slitasje har festsalen igjen blitt et praktbygg UiO kan vise frem med stolthet.

Universitetsområdet har mange ute- og innerom med detaljer fra alle byggeperiodene. I hverdagen er vi ofte blinde for omgivelsene og stemningene rundt oss. Skjerp blikket, og opplev noen av dem...

Universitetsbygningene på Nedre Blindern stod ferdig i 1930- og 1950-årene. Universitetet hadde sikret seg all tomtegrunn fra Øvre Blindern gård med tanke på videre utbygging nord for Blindernveien.

Rundt 1900 startet planleggingen av nye naturhistoriske museumsbygninger på Tøyen: Zoologisk museum, Geologisk museum og Botanisk museum. Og et eget Hvalmuseum!

Zoologisk museum var det første museet som sto ferdig på Tøyen. Det ble planlagt i tett samarbeid mellom vitenskapsmenn og arkitekt og la grunnen for den moderne organiseringen av museer i Norge.

I Botanisk hage ligger en av UiOs eldste bygninger. Tøyen hovedgård har vært klostergods, storgård, adelig setegård, landsted og veksthus. Var hovedgården også Norges første offentlige museumslokale?