Merkeår i Universitetet i Oslos historie

Universitetet i Oslo er Norges eldste og største universitet. Frem til 1939 var navnet Det Kongelige Frederiks Universitet, på latin Universitas Regia Fredericiana. Institusjonen ble oppkalt etter Frederik VI, konge av Danmark-Norge, som står som universitetets stifter.

Fra 1400-tallet var det vanlig at norske studenter søkte seg til universitetet i Rostock. Etter reformasjonen ble det innført krav om studier ved universitetet i København for kommende norske embetsmenn.

Patriotisme og politikk
De første kravene om et eget norsk universitet kom allerede i 1660-årene. Først mer enn hundre år senere ble det et sterkt nok press på den danske kongen. Kravet var preget av patriotisme, og kongen fryktet politiske konsekvenser om et norsk universitet ble tillatt. Kravet ble avslått.

Endelig et norsk universitet
Kravet om et norsk universitet ble reist på nytt i 1809. To år senere ble Det Kongelige Frederiks Universitet offisielt stiftet.

Universitetet i årstall

1811
Universitetet grunnlegges av Frederik VI, konge av Danmark-Norge.
Det besluttes å forkaste Kongsberg som universitetsby til fordel for Christiania.

1812
På nyåret gir han eiendommen Tøyen som gave til det nye universitetet. Det besluttes at blant annet dubletter fra boksamlingene i Det Kongelige Bibliotek i København skal bli grunnstamme i et nytt universitetsbibliotek.

1813
Undervisningen starter, først i leide lokaler. Det er fire fakulteter, sju professorer og atten studenter ved universitetet. Det er først og fremst fremtidige embetsmenn som utdannes. I 1820 kjøpes Mariboegården i Prindsens gate for bruk som universitets hovedbygning.

1834
Universitetets Astronomiske Observatorium på Solli innvies, etter tegninger av arkitekt Christian Heinrich Grosch. Observatoriet blir et viktig symbol på nasjonsbyggingen og statens ønske om å fremstå som en vitenskapsnasjon.

1841
Endelig legges grunnsteinen ned til et eget universitetsanlegg. Det tegnes av arkitekt Christian Heinrich Grosch i samarbeid med Carl Friedrich Schinkel.

1852
Alle fakultetene flytter inn i de nye bygningene ved Karl Johans gate.

1880
Fra 1880-årene blir forskning en stadig mer sentral del av universitetets virksomhet.

1882
Immatrikulering av Norges første kvinnelige student, Ida Cecilie Thoresen.

1923
Det besluttes at Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet skal få nybygg på Blindern.

1936
Blindern åpnes offisielt av kong Haakon VII.

1939
Det Kongelige Frederiks Universitet skifter navn til Universitetet i Oslo.

1943
Universitetet stenges. Mannlige studenter og ansatte arresteres av okkupasjonsmakten.

1947
Lånekassen opprettes. Høyere utdanning blir tilgjengelig for flere.

1950
Det besluttes at videre universitetsutbygging skal legges til Blindern.

1962
De første bygningene på Øvre Blindern tas i bruk. De store barnekullene fra etterkrigstiden begynner snart å strømme til et moderne og mangfoldig masseuniversitet.

1993
Universitetet får sin første kvinnelige rektor, Lucy Smith.

2003
Kvalitetsreformen innføres, med endring i gradsstruktur, undervisningsopplegg og eksamensformer.

2009
Universitetet i Oslo har ca. 30 000 studenter og 5000 ansatte.

Collett, John Peter: Historien om Universitetet i Oslo. Universitetsforlaget 1999

Merkeår i Universitetets historie

Merkeår i Universitetet i Oslos historie

Av Bjørn Vidar Johansen
Publisert 25. okt. 2012 18:57 - Sist endret 10. des. 2012 19:50