Viktige hendelser i Det Norske Studentersamfunds historie

Det Norske Studentersamfund har eksistert så lenge det har vært studenter ved universitetet. Studentersamfundet har satt sitt preg på omgivelsene, langt ut over universitetets rammer. Rolle og innhold har endret seg gjennom tidene.

Av Tor Ivar Hansen og Andreas Snildal

 

2. oktober 1813

Universitetets første kull med studenter, 18 i tallet, stifter Det Norske Studentersamfund med det formål ”ved videnskabelige sysler og underholdende beskjæftigelser at udbrede aandsdannelse og broderaand blant sine medlemmer”.

1815

Studentersamfundets bibliotek opprettes.

1818

Samfundsblade nr. 1, 1818. Foto: Anne Vaalund/Riksarkivet

Første nummer av Studentersamfundets håndskrevne avis Samfundsblade utkommer.

1824

Studentersamfundet arrangerer den første høytidelige 17. mai-feiring.

1831

Stumpefeiden starter i Samfundsblade, og intensiverer den kunstneriske og polemiske konflikten mellom Wergeland og Welhaven.

1834

Første teaterdireksjon blir valgt, året etter setter Studentersamfundets Theater opp sitt første stykke.

1844

Skandinavismen får gjennomslag i Studentersamfundet, og markerer startpunktet for en rekke av store og opphetede politiske debatter i Studentersamfundet de neste 150 årene.

1851

Samfundsblades redaktør heter Henrik Ibsen.

1851 og 1852

Skandinaviske studentmøter i Christiania. Noen av de mest spektakulære festene i Studentersamfundets historie avholdes med hundrevis av deltakere fra Norge, Sverige og Danmark.

1857

Premiere på Samfundsteaterklassikeren "Gildet paa Mærrahaug, eller den fortryllede Agurk".

9. april 1859

Hans Majestet Den Gyldne Gris’ orden stiftes i forbindelse med innsamlingsaksjonen for byggingen av et eget hus for Studentersamfundet

1860

Etter en omflakkende tilværelse i leide lokaler, får Studentersamfundet endelig sitt eget hus i Universitetsgaten 26. Gården innehold blant annet bibliotek, leseværelser, salonger, restaurant og en stor møtesal, hvor også Studentteateret skulle komme til å oppføre mange stykker.

1864

Studentersamfundets friundervisning grunnlegges. Friundervisningen var knyttet til Studentersamfundet i drøye hundre år inntil den i 1965 skiftet navn til Folkeuniversitetet.

1870

Bjørnson på talerstolen i Studentersamfundet. Tegningen var på omslaget av jubileumsboken i 1913.

Bjørnstjerne Bjørnson velges til formann på et program om å heve "åndslivet" i Studentersamfundet. Bjørnson oppfattes som en "rå agitator" og rabulist av de konservative, og i regjeringskretser uttrykkes det uro for utviklingen i Samfundet.

1878

Den konservative professoren Lorentz Dietrichson velges til formann, og valget innleder perioden med politiske formannsvalg som skulle vare frem til 1990-tallet.

1884

Kvinnelige studenter får adgang til medlemskap i Studentersamfundet. Kvinnene hadde hatt adgang til universitetet siden 1882.

1905

Studentersamfundet inntar rollen som sentrum for opinionsdannelse i forbindelse med unionsoppløsningen. Pris Carls aksept av tronen som kong Haakon den 7. blir gjort kjent under et møte i Studentersamfundet kvelden 18. november med både Fridtjof Nansen og Christian Michelsen i salen.

1909

Studentteaterets revy "Maxis" har premiere, og turnerer landet rundt året etter.

1918

Universitetsgaten 26 har blitt for liten, og selges. Salget innleder en ny omflakkende tilværelse med møtelokaler rundt omkring i byen, som regel Gamle Loge, mens kontorer og nachspiellokaler etter hvert etableres i Uranienborgveien 11.

1924

Mot Dag nr 16, 1922. Nasjonalbiblioteket.

Den kommunistiske studentbevegelsen Mot Dag vinner det første av en rekke formannsvalg, og dominerer Studentersamfundet gjennom hele 1920- og 30-tallet.

21. september 1940

Legen og antinazisten Johan Scharffenbergs foredrag om Haakon 7. i 1905 og 1940 fører til at Studentersamfundet blir oppløst av de nazistiske myndighetene.

1947

Kulturkveldkomiteen, senere Kulturutvalget, arrangerer det første i en lang rekke kulturaftener i Universitetets aula om litterære, kunstneriske og musikalske tema. Senere blir Upop-aften også en del av Kulturutvalgets program, og utvalget utgir dessuten et tredvetalls skrifter i serien "Kulturutvalgets skrifter" fra 1953 til 1969.

1950

UKA etableres som Oslostudentenes studentfestival, avholdt hvert andre år, og blåser nytt liv i studentlivet i hovedstaden etter krigen. Samme år velges Anne Kirsten ”Kiss” Kind til første kvinnelige formann.

1951

Dovrehallen i Storgata blir fast møtelokale og studentkro, og i Dovrehallen inntar Studentersamfundet igjen rollen som sentral arena for politisk debatt - Landets frieste talerstol blir et viktig varemerke for Studentersamfundet.

1956

Etter et opphetet møte om situasjonen i Ungarn vedtar et sjeldent samstemt Studentersamfund en protestresolusjon og går i demonstrasjonstog til Sovjets ambassade.

1963

Studentersamfundet feirer 150 år, grunnstenen for Chateau Neuf nedlegges av tidligere formann og stortingspresident C. J. Hambro.

1965

Freddy Reddy blir Studentersamfundets første – og hittil eneste – formann med ikke-europeiske bakgrunn.

1969

Rød Fronts første valgseier i DNS. Med unntak av Grønt Gras’ valgseier vårsemesteret 1972, styrte Rød Front Studentersamfundet sammenhengende inntil vårsemesteret 1986.

1973

Chateau Neuf offisielt åpnet etter to tiår med planlegging under Jan P. Syses ledelse, men etter kort tid må store deler av lokalene leies ut til Universitetet og kommersielle aktører for å betjene store lånopptak.

1986

Møte i Storsalen på Chateau Neuf. Ukjent fotograf/MUV.

Da Rød Front ikke stilte noen formannskandidat for vårsemesteret, gikk formannsvervet til Den Konservative Studentforening for første gang siden 1968. Den 14. ordinære Grisefest avholdes som første siden Studentersamfundets 150-årsjubileum i 1963.

1993

Studenthusprosjektet initieres for å blåse nytt liv i studentaktivitetene på Chateau Neuf som på sikt vil gjøre det mulig for Studentersamfundet å disponere hele huset. Studentradioen Radio Nova får lokaler på Chateau Neuf.

1998

Clubstyret, senere kjent som Konsertforeningen Betong, omdannes til Studentersamfundets egen konsertforening i kjelleren på Chateau Neuf.

1999

Studenthusprosjektet kulminerer med åpningen av kulturhuset Chateau Neuf. En rekke studentforeninger knyttes til huset etter at Studentersamfundet har solgt bygningen til Universitetet med avtale om bruksrett.

2001

Onsdagsdebatten etableres som et samarbeid mellom Kulturutvalget og de politiske foreningene med tilholdssted Chateau Neuf, og innleder starten på en fornyet interesse for debatt og meningsutveksling i Studentersamfundet.

2002

Blindern filmklubb etablerer seg på Chateau Neuf som Cinema Neuf, og har siden rullet film to kvelder i uken i Lillesalen.

2008

Studentersamfundet overtar Storsalen på Chateau Neuf etter mange års utleie til kommersielle aktører, og dermed er igjen hele Chateau Neuf i bruk av Studentersamfundet. Innledere som Jonas Gahr Støre, Jan Egeland og Johan Galtung trekker på slutten av 2000-tallet fulle hus i Kulturutvalgets regi, og salen brukes også til teater, konserter og filmfremvisninger.

Av Tor Ivar Hansen og Andreas Snildal
Publisert 14. okt. 2013 14:35 - Sist endret 24. okt. 2013 12:38