Folk i akademiske yrker 1875-1950

År

Tilsammen

Sivile embetsmenn

Sakførere/

advokater

Prester/

teologer

Gymnas/

Universitet

.m.m.

Offiserer

Leger/

Tannleger/

Veterinærer

Ingeniør/

arkitekt

1875

3685

716

359

610

900

636

464

-

1885

4470

846

449

679

1100

786

610

-

1895

5320

1009

558

701

1200

942

910

-

1910

8218

1125

886

695

1540

1022

1250

1700

1920

10183

1517

821

635

1960

880

1370

3000

1930

12406

1710

1232

731

1920

1738

1775

3300

1940

14823

1935

1468

760

2500

960

2500

4700

1950

21564

3218

1624

828

3730

2010

3754

6400

"Sivile embetsmenn" vil si dommere og høyere tjenestemann i sentral- og lokal administrasjon.

Til "gymnas og universitetslærere" hører forskere, museumskonservatorer og lignende.

"Offiserer": Krigsskolen krevde ikke artium før 1880. Den militære høyskole bygde på Krigsskolen. Det fantes mange ingeniører i Norge før 1910, også sivilingeniører (og arkitekter) utdannet i utlandet.

Kilde

Aubert m.fl. 1961-1962, tabell 1. Auberts kilder er uklare. Fra 1815 (se tabell: Folk i akademiske yrker i Norge 1815-1950) er opplagt folketellingene benyttet, men det fantes ikke landsomfattende tellinger i 1885, 1895 og 1940.

 

Tabellen er hentet fra Jan Eivind Myhre 2011: "Kunnskapsbærerne 1811-2011. Akademikere mellom universitet og samfunn". Unipub.

Publisert 14. des. 2012 15:54